Havnearbeidernes krav om tariffavtale, og arbeidsgivers angrep på gjeldende, avtalefestede lønns- og arbeidsvilkår i norske havner er en del av den store kampen for å bevare og videreutvikle et anstendig arbeidsliv.
Siden 1. november har Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) organisert boikott av Risavika havn utenfor Stavanger. Konflikten har sitt utspring i et krav om tariffavtale. NTF krever en tariffavtale som bygger på samme prinsipp som gjelder ved andre norske havner; at registrerte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett ved lossing. En fortrinnsrett verdens havnearbeidere har hatt i over hundre år. Dette bidrar til sikkerhet, forutsigbarhet og anstendighet.
Arbeidsgiversiden og NHO sier at de ikke kan inngå tariffavtale på Risavika, fordi dagens ordning gir dem et konkurransefortrinn. Konkurransefortrinnet i denne sammenhengen er å bruke lavlønte utenlandske sjøfolk som gratis arbeidskraft. Dette er sosial dumping.
Angrepet på gjeldende tariffavtale i Oslo havn er et forsøk på å skru tida tilbake til tider hvor arbeidsfolk måtte stå med lua i handa. Useriøse anklager fra ledelsen i Oslo havn er et åpenbart forsøk på å mistenkeliggjøre de ansatte havnearbeiderne og fagforeningens samfunnsansvar og rolle.
Kampen som føres av havnearbeiderne og Norsk Transportarbeiderforbund er en viktig prinsipiell sak. Kampen er ikke ny. Fagbevegelsen oppsto som svar på de ekstreme formene for sosial dumping som fantes i de tidlige fasene av den industrielle revolusjonen. Uten organisering var det alles kamp mot alle om de jobbene som ble tilbudt. Det er kampen mot slike tilstander havnearbeidernes boikott i Risavika handler om.
Norsk Transportarbeiderforbunds krav om tariffavtale og kampen for et anstendig arbeidsliv har vår fulle støtte.
Uttalelsen er vedtatt av årsmøtet