I forrige uke kom Bravida sin ledelse ut med to utspill i media. Basert på alle tilbakemeldingene tillitsvalgte har fått (både fra kollegaer og andre), kan ikke dette stå uimotsagt.
De tillitsvalgte beklager at Bravida ledelsen uttaler seg i media om saker de vet at er omstridt internt. De tillitsvalgte ønsker en IA avtale, noe ledelsen åpenbart ikke vil. Det er også helt utrolig at man i tillegg til det, klarer å uttale seg slik at feil fakta kommer ut. De tillitsvalgte har i et møte bedt om at de gale fakta opplysningene som har kommet ut dementeres, med dette har ikke Ledelsen lyst til.
Onsdag 19. juni 2013
Sa opp IA – senket sykefraværet – http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.11088248
Hør innslaget på NRK Dagsnytt: http://radio.nrk.no/serie/dagsnytt/mnra14017013/19-06-2013
Et inkluderende arbeidsliv (IA) handler om flere ting:
- Redusere sykefraværet (korttid og langtid)
- Øke andelen med redusert arbeidsevne i arbeidslivet (tilrettelegge)
- Øke yrkesaktiviteten for eldre arbeidstakere (heve pensjonsalderen)
Bravida sa opp IA-avtalen i mars 2011, etter å ha vært ”støttemedlem” siden 2006. I november 2011 ble 10 års jubileum for IA avtalen markert og Bravida ble dratt frem som en som hadde meldt seg ut og fikk en dobbeltside i Aftenposten og Dagens Næringsliv.
I høst skal avtalen reforhandles, og da kommer utspillet som antyder at sykefraværet gikk ned fordi Bravida sa opp IA-avtalen. De tillitsvalgte tror ikke at disse utspillene kommer på tilfeldige tidspunkt. Bravida sentralt viser en svært negativ holdning til IA-avtalen og dens mål, og ser ut til kun å være interessert i å gjøre noe med det som gir dem kortsiktig økonomisk gevinst (egenmeldt sykefravær).
Det er verdt å merke seg årsaken til at SAMU i september 2010 besluttet å si opp IA avtalen: Bedriften er ikke i stand til å forvalte avtalen!
Da Bravida fortsatt var en IA-bedrift var det ingen som jobbet aktivt med avtalens intensjoner. Det er opplagt at en avtale i seg selv ikke gir resultater – den må forvaltes og følges opp.
De tillitsvalgte i det sentrale arbeidsmiljøutvalget (SAMU) har i lang tid etterspurt oppfølging av folk som er syke. Den siste tiden har Bravida gjort dette gjennom det såkalte ”sykefraværsprosjektet”. Det ser vi nå positive resultater av, og vi får bekreftet at det å se og følge opp hver enkelt medarbeider er nødvendig.
Sykefraværet går selvsagt ikke ned fordi Bravida har sagt opp IA-avtalen, men fordi de setter av ressurser til å ta seg av sine ansatte.
En annen årsak til at sykefraværet har gått ned, er at mange av de ansatte som var på ”topp 200” lista nå har sluttet. Dette er noe av det paradoksale med å benytte sykefraværsprosent som et måltall: du oppnår den samme reduksjonen uansett om den syke ekskluderes (sies opp/utstøtes) eller inkluderes (blir frisk/tilrettelegging). I stedet for å måle en fraværsprosent er det kanskje mer nyttig å finne ut hvordan arbeidsmiljøet er?
Det er også på sin plass å minne om at, fra 1. juli 2011, ble reglene for oppfølgingen av syke like om du har inngått IA-avtale eller bare følger Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven.
Overskriften burde kanskje ha vært: Sluttet med lovbrudd – reduserte sykefraværet.
Vi håper nå at Bravida kan utvide arbeidet de har startet, og vi foreslår:
- Fokusere på forebygging, slik at vi unngår sykefravær p.g.a. belastningsskader
- Følge opp de langtidssykemeldte slik at de ikke støtes ut av arbeidslivet
- Tilrettelegge for de som har behov for det, p.g.a. redusert arbeidsevne eller alder
Her har vi fortsatt litt å gå på. Sitat fra vår tidligere HR-direktør: ”Hvorfor skal Bravida ha en seniorpolitikk? Da må vi jo ha en egen politikk for 20-, 30- og 40-åringer og da…”
Enkelte gir inntrykk av at sykefraværet i Norge er alarmerende høyt, og at det må iverksettes tiltak for å stoppe utviklingen. Sannheten er at sykefraværet har vært stabilt (mellom 6-7 %) siden starten av 70-tallet, og at det i et sunt arbeidsliv er behov for noe fravær. Det klages på at mange er uføre, men hvis disse skal komme tilbake i arbeidslivet må vi regne med noe økt fravær. Totalregnskapet (mindre uførhet, mer fravær) vil nok slå positivt ut som samfunnet, og ikke minst for den enkelte. Vi burde vært stolte av at vi inkluderer flere i arbeidslivet her enn ute i Europa, og at vi har en Velferdsstat som gir oss råd til å være syke når det trengs.
Fredag 21. juni 2013
Direktør vil ha svensk modell: – Det bør koste å sykmelde seg – http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.11092175
Hør innslaget på NRK Dagsnytt: http://radio.nrk.no/serie/dagsnytt/mnra10012413/21-06-2013
Tore Bakke (Regiondirektør i Bravida region Øst og medlem av NELFO sitt hovedstyre) stadfester hva slags folk Bravida ønsker: ”det er stabile og gode medarbeidere som er borte en gang i livet eller en gang i løpet av et år”.
De av oss som ikke er så stabile og gode, skal straffes økonomisk dersom vi er syke og ikke i stand til å gå på jobben.
- Blir man friskere av å miste sykelønna?
- Er det positivt for arbeidsmiljøet at syke folk presser seg til å gå på jobb?
- Er det god helsepolitikk at folk skal gå på jobb og smitte andre i stedet for å holde senga?
Direktører har sannsynligvis økonomi til å avstå lønn for noen dager, men arbeidsfolk flest har ikke så veldig stor buffer. Hvorfor skal det alltid være slik at arbeidere må fratas lønn for å motiveres til å gjøre en god jobb, mens sjefene motiveres av høy lønn og fete bonuser? I Sarpsborg hevdes det for eksempel at montørene må gå på lavest mulig lønn (grunnlønn: 186,95/t) for å gjøre en god jobb.
Å innføre karensdager (du får ikke betalt for de første dagene du er syk), er å gå 35 år tilbake i tid. Kort sagt en gammeldags ordning. Før 1978 var det bare høyere funksjonærer som hadde full lønn fra første sykedag.
I stedet for å straffe fravær, burde man heller lagt opp til at folk trives så godt på jobben at det i seg selv er grunn nok til å komme fort tilbake. I sykefraværsprosjektet kom det fram en klar sammenheng mellom hvordan ledelsen i en avdeling fungerer, hvordan trivselen er og fraværet. Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen i 2012 stadfester dette
Ledelsen viser med sine uttalelser at de ikke stoler på sine ansatte, og at de mener at sykelønna fører til at folk holder seg borte fra jobb uten at de er syke. Vi mener selvsagt ikke å forsvare folk som eventuelt jukser med egenmeldinger eller skulker – dette må det slås hardt ned på. MEN vi tror at dette problemet er såpass lite, at hvis man ser situasjonen i en helhet er det ikke verdt å straffe de syke fordi at noen jukser.
Vi mener også at det skal være lov å være syk og at man skal ha tillit nok til de ansatte, og at de bare er borte de dagene de er syke. Missbruk av egenmeldinger skal ledelsen og de tillitsvalgte rydde opp i sammen.